Spørsmål og svar

En flashkort-app med FSRS-algoritmen. Den viser deg hvert kort akkurat når du ellers sakte ville glemt det, ikke før, ikke senere. Slik fester kunnskapen seg, uten at du kaster bort tid på det du for lengst kan.

Du ser forsiden av et kort, trykker på det for å se baksiden, og sveiper så: til høyre hvis du kunne det, til venstre hvis ikke. Neste dato planlegger appen i bakgrunnen.

Mer trenger du ikke å betjene. Med et tastatur på iPad går det samme via mellomromstasten og piltastene, på Apple Watch via trykk og sveip.

For alle som vil huske noe varig: gloser, eksamensstoff, fagkunnskap, fakta. Forkunnskaper trenger du ingen av, du oppretter kort eller importerer dem og setter i gang.

Nei. Qardbox virker fullstendig uten nett og uten innlogging. iCloud-synkronisering er valgfritt og kan slås av når som helst.

Treffsikkerheten din i den pågående økta, ikke noe mer.

Fem stjerner står for minst 90 % riktige svar, fire for 75 %, tre for 55 %, to for 35 %, én for alt under. Bare kort fra denne økta telles.

Ikke overvurder en høy stilling tidlig i økta: med få kort kan en god start gi fire eller fem stjerner som legger seg helt annerledes med flere kort. Verdien blir mer pålitelig jo lenger du lærer.

En bevisst beslutning.

Flervalg erstatter aktiv gjenkalling med gjenkjenning: du velger blant gitte svar i stedet for selv å hente svaret fram fra hukommelsen. Det høres likt ut, men er fundamentalt forskjellig. Å gjenkjenne er betydelig lettere enn å gjenkalle og etterlater mindre. Den som øver med flervalgskort, undervurderer til slutt hvor mye som faktisk mangler.

Bilder forfører til en helt egen form for prokrastinering: den som bruker mer tid på å utforme et kort enn på å lære, har bygget seg en utsettelsesmekanisme. Det som ikke kan beskrives i én klar setning, bør som regel bli to kort, ikke ett illustrert.

To trinn, ikke flere: å sveipe til høyre betyr «kunne», å sveipe til venstre «kunne ikke». Et trykk snur kortet.

De samme to trinnene når du også på andre måter: via VoiceOver som navngitte handlinger, med et tastatur via piltastene, og på Apple Watch ved å sveipe. Det som endrer seg, er veien, aldri antallet trinn.

Fordi den ærligste selvvurderingen er den enkleste: kunne du det eller ikke? Fine graderinger som «vanskelig» eller «lett» høres mer presise ut, men er ofte gjetning. FSRS klarer seg svært godt med det klare ja/nei-svaret.

Aldri i betydningen «slutt for i dag». Du kan lære videre når som helst. Qardbox sier ikke at du skal slutte. Dagsmålet er et motivasjonsmerke, ingen øvre grense.

Da går du likevel ikke tom for kort. Qardbox viser deg som det neste de kortene som snarest er til repetisjon igjen, eller som du ikke har sett på lengst. Det er altså alltid noe å øve på.

En liten mållinje for dagen: antallet kort du setter deg fore. Som standard setter Qardbox det automatisk, utledet av de siste aktive læringsdagene dine (median, altså robust mot enkeltstående unntaksdager). I innstillingene under «Lær» kan du bytte til en fast verdi. Uansett styrer ikke målet FSRS-algoritmen, og det begrenser deg heller ikke.

Fra din egen læringshistorikk.

Qardbox tar medianen av ditt daglige kortantall fra de siste 30 aktive læringsdagene, ikke gjennomsnittet, slik at en enkelt unntaksdag ikke skrur målet varig oppover. I tillegg teller regelmessighet og huskeprosent med: den som lærer svært uregelmessig eller har glemt mye i det siste, får et lavere mål, ikke et høyere.

Nedre grense: 5 kort om dagen, slik at rekka ikke blir en byrde. Øvre grense: 120. Du kan når som helst bytte til en fast verdi i innstillingene under «Lær».

Bakgrunn: rundt 85 % suksessrate er ifølge forskningen optimalt for læring, akkurat utfordrende nok, ikke frustrerende. Qardbox senker heller målet enn å heve det, slik at det forblir oppnåelig.

Fordi de to tallene kommer fra forskjellige kilder og ikke vet noe om hverandre.

«Til repetisjon» er tallet FSRS har planlagt for i dag: kort med nådd repetisjonsdato. Det følger av læringshistorikken din, du kan ikke stille det inn.

Dagsmålet er ditt tall: hvor mange kort du setter deg fore. Algoritmen kjenner det ikke, det inngår ikke i noen planlegging.

I økta kommer kortene til repetisjon først. Deretter fyller Qardbox på med nye kort, så mange som «Nye kort per dag» tillater. Slik blir 20 kort til repetisjon de fleste dager til målets 40.

Omvendt bremser målet deg aldri: er 60 kort til repetisjon, kan du lære alle 60. Det er en mållinje, ingen øvre grense.

Og blir noe likevel stående åpent til slutt, er det den dagen rett og slett ikke flere kort å ta. Det er ingen feil, men selve poenget: Qardbox lar deg ikke repetere det som uansett fortsatt sitter. Fri øving står deg likevel åpen, men teller bevisst verken mot dagsmålet eller i ringen, fordi den ikke endrer hukommelsesverdiene dine.

Fordi du er ferdig, og det er selve poenget.

Qardbox viser deg et kort når du ellers sakte ville glemt det. Har du gjort unna alle som sto for tur i dag, er det ikke mer å legge fram. Å vise deg de samme kortene en gang til ville ikke gjort noe for hukommelsen din og bare spist tiden du nettopp sparte.

I stedet for en tom side tilbyr Qardbox da fri øving. Der ser du kort med dato som fortsatt ligger foran deg. De teller bevisst IKKE som repetisjon: vurderingen din endrer verken neste dato eller hukommelsesverdiene dine, og den teller verken mot dagsmålet eller i ringen. Ellers ville regnestykket som tar arbeidet fra deg, blitt forfalsket av selve øvingen.

Ett unntak finnes, og det er i din favør: for å redde rekka di teller fri øving med. Ellers kunne du på en dag uten kort til repetisjon ikke fått sammen de fem riktige svarene i det hele tatt, og ville mistet rekka uten å ha forsømt noe.

Og en dag der ingenting var til repetisjon, bryter uansett ikke rekka di. Den teller heller ikke som læringsdag, for lært har du ikke, men den står deg heller ikke i veien.

Den viser tre dager på én gang: i forgårs, i går og i dag, med klokka. Ringen er åpen nederst, hver dag er sitt eget stykke, og hvor langt et stykke er, avhenger av hvor mange kort du lærte den dagen.

Tallet i midten er dagens stilling. Det får lov å være 0 og pynter ikke på noe: selv på en dag der du ennå ikke har gjort noe, er ringen ikke tom, fordi de to foregående dagene står ved siden av.

Dagens stykke fylles mens du lærer. I enden av det sitter en prikk for dagsmålet: stiplet så lenge det er åpent, fylt med en hake så snart du har nådd det. Lærer du utover det, kommer en ekstra, rolig pulserende bue til.

Fargene er lyshetstrinn av aksentfargen din, jo nærmere dagen i dag, desto kraftigere. En foregående dag der du lærte, men ikke nådde målet, har stiplet omriss. En dag der du ikke lærte i det hele tatt, er grå og revet opp og bærer ikke noe tall.

Hver betydning når du også uten farger: ved stykkegrensene sitter små knuter. Trykk på en, så står det med ord hvilken dag som er ment og hva som skjedde den dagen. VoiceOver leser opp det samme.

Merk med det kort du vil se oftere. Et favorittkort trekkes litt foran ved lignende repetisjonsdato, det dukker altså oftere opp. FSRS-verdiene forblir urørte, vitenskapen forblir ren.

Et antall vurderinger der Qardbox finjusterer læringsplanen din. Det første ligger på 512, deretter følger 1024, 2048 og så videre.

Avstandene vokser med vilje: jo mer data som alt er tatt inn, desto mindre endrer en enkelt runde på det.

Vurderinger med ekte dagers mellomrom. Trekker du samme kort flere ganger samme dag, teller bare én av dem.

Grunnen er enkel: det du fortsatt vet ti minutter senere, sier lite om hva som sitter om to uker. For planleggingen teller avstanden over dager.

Antallet forskjellige kort vurderingene kommer fra. Tusen vurderinger fra ti kort sier mindre om hukommelsen din enn tusen fra tre hundre.

Når nok erfaring har samlet seg. Den første milepælen ligger på 512 vurderinger med minst en dags mellomrom, deretter følger 1024, 2048 og så videre.

Qardbox regner da etter på enheten din om dine egne læringsverdier passer bedre enn de kontrollerte standardverdiene, og tar dem i bruk bare hvis de viser seg å være bedre. Ellers blir alt som det var. Hver kjøring står i historikken med grunn og tidspunkt.

Innstillinger, Lær, «Personalisert læringsplanlegging», deretter «Historikk». Der står det for hver oppføring hvorfor en kjøring fant sted eller uteble, og hvor mange vurderinger, interday-utfall og enkeltkort som lå bak.

Fordi hukommelsen din fester seg mest nettopp når du repeterer like før du glemmer. Å pugge alt på én kveld føles produktivt, men er ofte borte igjen neste dag. Fordelt læring holder lenger, det er kjernen i Qardbox.

Heller litt hver dag enn mye én gang i uka. Ti til tjue minutter holder for de fleste. Regelmessigheten betyr mer enn mengden, derfor rekka.

Når det pålitelig passer inn i dagen din: om morgenen til kaffen, i pausen, om kvelden i sofaen. Et fast anker i hverdagen slår enhver «ideell tid». De automatiske påminnelsene lærer rytmen din.

Nei, tvert imot. Å prøve å huske før man er sikker, fester kunnskapen sterkere, selv om noe bommer innimellom. Litt anstrengelse ved framhentingen er meningen, ikke et tegn på å mislykkes.

Ett kort, én tanke. Kort, entydig spørsmål foran, knapt svar bak. Unngå «lister til å ramse opp». Del dem heller opp i enkeltkort. Egne formuleringer husker man bedre enn kopierte setninger.

Pausetipset er verken push eller varsel. Det vises som en kort melding direkte i læringsvisningen. Det kommer når du har vurdert kort aktivt i minst 25 minutter i strekk. En lengre pause i flyten nullstiller uret.

Bakgrunnen er oppmerksomhetskurven: konsentrasjonen faller merkbart etter omtrent 25 minutters kontinuerlig arbeid, pomodoro-metoden følger samme prinsipp. Det forblir et forslag: du lærer videre eller tar pause, helt som du vil. Slå det av i innstillingene under «Lær».

På godt belagt hukommelsesforskning: spacing-effekten (fordelt læring), testeffekten (å hente fram i stedet for å lese om igjen) og de «ønskverdige vanskelighetene». Planleggingen står FSRS for, en åpen, databasert repetisjonsalgoritme. Mer om det, med klikkbare kilder, står under «Lær med Qardbox».

«Free Spaced Repetition Scheduler»: algoritmen bak Qardbox. Den anslår for hvert kort når du sannsynligvis glemmer det, og legger repetisjonen like før. Slik repeterer du akkurat når det gir mest.

Andelen av svarene dine som var riktige, i snitt over sju dager om gangen. Rundt 90 % er algoritmens mål: høyt nok til at du husker nesten alt, lavt nok til at du ikke repeterer unødig ofte.

Et kort er til repetisjon når den planlagte repetisjonsdatoen er nådd. Det er øyeblikket FSRS vil vise deg det igjen. Kort til repetisjon kommer først.

Når det sitter så stabilt at neste dato ligger langt fram i tid (omtrent en måned eller mer), og du har svart riktig på det flere ganger. Mestret betyr ikke «aldri igjen», bare «sitter dypt».

Hvert besvart kort teller som én repetisjon. Statistikken viser deg hvor mange det var per dag, det er det samme som «lærte kort».

Kort du aldri har lært. De venter på sin første repetisjon og har ennå ingen planlagt dato. Så snart du besvarer dem for første gang, tar FSRS dem inn i planleggingen.

FSRS holder to verdier for hvert kort som du aldri stiller inn direkte:

Holdbarhet: den anslåtte tiden til du glemmer kortet. Et nytt kort har en holdbarhet på noen få dager. Jo oftere du svarer riktig på det, desto lenger holder den. Glemmer du det, faller den kraftig tilbake.

Vanskelighetsgrad: hvor lett akkurat dette kortet ligger for deg personlig. Den som stadig svarer feil på et kort, får det regnet som vanskelig for seg, uavhengig av emnet. Qardbox justerer begge verdiene automatisk etter hvert svar.

Antallet dager på rad der du har lært minst én gang. Det står øverst med flammesymbolet. Rekka måler at du holder det gående, ikke mengden.

Den gjør kontinuitet synlig. Det hjelper, fordi regelmessig læring i hverdagen sjelden skjer av seg selv, den må bli en vane. En voksende rekke gjør det å holde det gående litt mer konkret enn et abstrakt forsett.

Viktig: Qardbox beskytter bare én enkelt glemt dag, ikke to på rad. Bak dette ligger en tommelfingerregel fra vaneforskningen: å hoppe over én gang skader knapt. To ganger på rad bryter mønsteret. Å redde den ene manglende dagen lønner seg derfor alltid.

Fra en rekke på sju dager bygger Qardbox bro over en enkelt forpasset dag. Du har da fram til i overmorgen på deg til å redde den med fem riktig besvarte kort.

Det som telles, er det du kunne: kort du vurderer som «Igjen», bringer deg ikke nærmere de fem. Øv fritt teller ikke med i det hele tatt, fordi det bevisst lar læringsplanen din være urørt. Med en treffsikkerhet rundt halvparten er det altså snarere ti kort enn fem.

Ingenting blåses kunstig opp: den forpassede dagen selv teller ikke med.

Ja, ukepausen. Slå den på i innstillingene under «Lær» → «Ukepause». I én uke ryker da ikke rekka, selv om du ikke lærer.

Igjen og igjen, men ikke rett etter hverandre. Etter at en pause er slutt, blir den neste først tilgjengelig når du har lært minst én gang i mellomtiden. Slik kan den ikke lenkes til en permanent pause.

Ja, i innstillingene under «Lær» → «Nullstill rekka». Det setter bare telleren til null. Kortene dine og læringshistorikken din beholdes fullstendig.

Det finnes fire, og du velger nøyaktig én i innstillingene under «Påminnelser».

Aldri: Qardbox melder seg aldri. Du bestemmer alene når du lærer.

Minimal: høyst én melding om kvelden, og bare på dager der du ennå ikke har lært noe og rekka di ellers ville røket.

Intelligent: Qardbox utleder gode øyeblikk av læringstidene dine så langt, også per ukedag, og følger med på hvilke påminnelser som faktisk fører til en læringsrunde hos deg. Reagerer du ikke på en stund, blir den stillere av seg selv. Aldri mer enn tre meldinger om dagen.

Hjelpsom (standard): som Intelligent, men noen meldinger forteller deg i tillegg noe om læringen din. Like mange meldinger, mer innhold. Nyinstallert starter du her, fordi det ikke koster deg noe, og observasjonene kommer til av seg selv.

Du kan bytte når som helst.

Antallet meldinger er det samme, innholdet er et annet. Intelligent dulter borti deg: «Tid for noen kort?» Hjelpsom forteller deg i tillegg noe om læringen din som du ikke ser selv, for eksempel på hvilken tid av døgnet du husker mest, eller at du har blitt raskere.

Slike observasjoner oppstår først når nok data har samlet seg. De første ukene oppfører Hjelpsom seg derfor som Intelligent. Det er med vilje: heller ingen observasjon enn en oppdiktet.

Høyst tre, som regel færre. Det kommer bare noe når dagsmålet ditt ennå er åpent, ellers stillhet. Spam er uttrykkelig ikke målet.

Fordi Qardbox selv finner det passende tidspunktet, ut fra læringstidene dine så langt og til og med per ukedag. Dessuten: påminnelsen skal forbli en liten overraskelse, med skiftende budskap.

Du bestemmer fortsatt hvor mye som kommer, bare via nivået i stedet for klokka. Den som vil ha helt ro, velger «Aldri»; den som bare vil vekkes for rekka, «Minimal».

Har du ikke lært noe i dag ennå, og rekka di ellers ville stått på spill, melder Qardbox seg klokka 21 om kvelden, slik at den ikke ryker. Det gjelder fra den første læringsdagen; med rekke på null er det ingenting å redde.

En egen bryter for dette finnes ikke lenger: hvert nivå unntatt «Aldri» beskytter rekka di. I «Minimal» er det den eneste meldingen du får i det hele tatt.

Nei. Under en aktiv ukepause får du ro, ingen læringspåminnelser kommer. Den første dagen etterpå ønsker en kort, motiverende melding deg velkommen tilbake.

Kortene i det faget får en høyttalerknapp. Den leser opp kortets SVARSIDE på språket du har valgt for faget.

Det er alltid svarfeltet som leses opp, også når du øver i motsatt retning og svaret ligger først. Det er med vilje: du bestemmer én gang hvilket felt som inneholder fremmedspråket, og så slipper du å tenke på det.

Opplesingen blir også på enheten: iOS lager uttalen selv, og teksten på kortet sendes ingen steder.

Fanen Kort, trykk på faget, og rediger. Rett under navnet er bryteren «Fremmedspråk». Slår du den på, vises raden «Svaret er på» under, med språkene enheten din kan uttale.

Når du oppretter et nytt fag, ligger bryteren på samme sted.

Det er innstillingen «Les opp fremmedspråk». Du finner den to steder: i fanen Lær bak filtersymbolet og under Innstillinger, Læring. Begge endrer samme verdi.

«Aldri»: ingen høyttalerknapper vises. «På forespørsel»: knappene er der, men ingenting leses opp før du trykker. Dette er standard. «Når kortet snus»: svaret leses opp så snart du snur kortet til svarsiden. Tilbake til spørsmålet er det stille. Her vises ingen knapper, dem trenger du ikke.

Bare med «På forespørsel»: Etter første avspilling dukker en andre knapp med en skilpadde opp ved siden av høyttaleren. Den sier det samme igjen, saktere.

Fordi det ikke er installert noen stemme for det på enheten din. Qardbox viser bare språk som faktisk kan snakke.

Stemmer laster du ned i iOS-innstillinger: Tilgjengelighet, Talt innhold, Stemmer. Der finner du også bedre utgaver av språkene du allerede har. De forhåndsinstallerte er små kompakte stemmer og høres litt blikkete ut; de større nedlastingene høres tydelig mer naturlige ut. Så snart en stemme er lastet ned, dukker språket opp i Qardbox av seg selv.

Kontrollsenter er samlingen av brytere du ser når du sveiper nedover fra øvre høyre hjørne av skjermen. Der ligger lommelykten, flymodus, musikken og det du ellers legger til.

Slik kommer Qardbox med: åpne Kontrollsenter, trykk på plusset øverst til venstre og deretter på «Legg til kontroll». En lang liste dukker opp. Bla til Qardbox, eller skriv navnet i søkefeltet helt øverst. Trykk på ønsket oppføring og deretter hvor som helst på bakgrunnen for å bli ferdig. Du kan flytte bryterne ved å holde en av dem inne og dra.

Tre stykker.

«Start økt» begynner straks en læringsrunde, i den læringsretningen du har valgt i appen. Det er korteste vei fra låst skjerm til første kort.

«Nytt kort» åpner Qardbox og legger straks fram vinduet for et nytt kort.

«Qardbox» åpner rett og slett appen i læringsområdet.

En widget er den lille flisen som viser deg noe uten at du åpner appen.

Hold inne et tomt sted på Hjem-skjermen til symbolene vrikker. Trykk på plusset øverst til venstre. Finn Qardbox i listen eller via søkefeltet. Sveip sidelengs for å se gjennom størrelsene og variantene, og trykk så på «Legg til widget».

Qardbox tilbyr en stor widget med læringstid, fokuskort og ukemål, og to små: «Lærte kort» viser de siste sju dagene, «Suksessring» viser dagsmålet ditt som en ring. For visningen på låst skjerm finnes de samme verdiene i mindre form.

Ja, for det store. Hold det inne og velg «Rediger widget». Der kan du velge mellom to fargevarianter.

De to små widgetene har ingenting å stille inn. Foretrekker du en annen størrelse, fjerner du widgeten og legger til den du vil ha.

Snarveier er små oppdrag som iPhonen din utfører for deg. Qardbox melder inn flere av dem til systemet, du trenger ikke å sette opp noe.

Si for eksempel: «Start en Qardbox-økt», «Hvor mange kort er til repetisjon i Qardbox», «Qardbox-rekka mi», «Nytt kort i Qardbox» eller «Installer en kortstokk i Qardbox».

Hvis du heller vil trykke enn å snakke: appen «Snarveier» er forhåndsinstallert på hver iPhone. Der finner du alle Qardbox-oppdragene under «Appsnarveier» og kan sette dem sammen til egne rutiner.

Ja, via appen «Snarveier». Åpne den, trykk på plusset, søk etter Qardbox og velg «Start økt». Snarveien viser da et felt «Fag». Trykk på det, og du får en liste over fagene dine med symbol og antallet kort til repetisjon. Velg ett og gi snarveien et navn øverst, for eksempel «Lær biologi». Det navnet kan du etterpå si til Siri.

Det samme går med «Spør om kort til repetisjon»: med valgt fag nevner Qardbox tallet for nøyaktig det faget.

Sletter du senere et fag som en snarvei peker på, sier Qardbox fra når den kjøres. Snarveien beholdes, du velger bare et annet fag.

Handlingsknappen er den ekstra knappen på venstre side, over volumknappene. Den finnes fra og med iPhone 15 Pro; eldre enheter og modellene uten Pro har den ikke.

Det trengs to steg, og det første skjer utenfor Qardbox.

Først: åpne iOS-innstillingene, trykk på «Handlingsknapp», sveip til «Snarvei» og trykk på feltet under. Der står flere Qardbox-oppføringer. Velg den som heter «Handlingsknapp». Velger du en annen ved en feil, gjør knappen dens jobb og ikke den du stiller inn her.

Deretter: åpne Qardbox, gå til Innstillinger, Lær, og slå på «Bruk handlingsknappen». Under velger du hva et trykk skal gjøre under en læringsrunde: snu kortet, markere det som favoritt, vurdere det som riktig eller som feil.

Trykker du på knappen mens ingen runde pågår, starter Qardbox en.

Dra listen litt nedover i Kort-området, så vises søkefeltet. Det du taster, søker i spørsmål, svar, notater og fagnavn samtidig.

Mens du taster, foreslår Qardbox passende fag og kategorier. Trykker du på et forslag, blir det et filter som blir stående som en liten brikke i søkefeltet. Slik ser du til enhver tid hva det filtreres etter. For å oppheve det trykker du på brikken og sletter den.

Mer utførlig velger du via filtersymbolet i verktøylinjen. Der står alle fag, alle kategorier og favorittkortene til avkryssing.

Det er innebygd, men ærlig talt ennå uprøvd: vi manglet en ekstra enhet å teste på. Det som er bygget: kjører en runde på din iPhone, tilbyr en iPad i nærheten å overta den, med samme fag, samme kort og samme framgang. Det samme gjelder et kort du holder på å redigere.

Viktig: det virker bare hvis du har slått på iCloud-synkronisering. Qardbox gir bare id-er videre, aldri kortinnhold. Uten synkronisering kjenner den andre enheten ikke kortene dine, og da skjer det rett og slett ingenting.

Du ser bare spørsmålet. Et trykk avdekker svaret. Et sveip til høyre betyr «kunne», et sveip til venstre «kunne ikke» – de samme to trinnene som overalt ellers.

Et øyeblikk vises en hake eller et kryss. Du må ikke vente på det: neste kort er der straks og kan sveipes straks.

Et sveip nedover forlater runden.

Med VoiceOver virker ikke sidesveipene, fordi et vannrett sveip der tilhører VoiceOver selv. I stedet har kortet tre navngitte handlinger: «Snu», «Kunne» og «Kunne ikke».

På tre måter: med Digital Crown, med fingeren oppover eller med dobbelttrykket av tommel og pekefinger.

Sveipingen til siden forblir vurderingen. Hvilken retning som menes, avgjør watchOS — du trenger ikke passe på om du er midt i teksten.

Ja, den siste. Øverst til høyre står en pil for det; den blir først aktiv når det finnes noe å angre. Lenger enn ett steg går det ikke, og bare så lenge runden er åpen.

Angringen teller med overalt: rekke, dagsmål og statistikk står etterpå igjen som før, også på iPhone.

⌘N oppretter et kort, ⇧⌘N et fag. ⌘L starter en runde, ⌘O åpner importen, ⌘E eksporten, ⌘F søkefeltet. Med ⌘1 til ⌘4 hopper du mellom Lær, Kort, Statistikk og Innstillinger.

Du trenger ikke å huske noe av dette: hold kommandotasten inne et øyeblikk, så viser iPadOS hele listen.

På iPhone finnes ingen menylinje. Hurtigtastene virker der likevel så snart et tastatur er koblet til.

Ja. Mellomromstasten snur kortet – et nytt trykk viser spørsmålet igjen, akkurat som et nytt tipp. Pil høyre vurderer med «kunne», pil venstre med «kunne ikke». Escape avslutter runden.

Flere trinn har heller ikke tastaturet. Qardbox vurderer overalt med de samme to, enten du sveiper, trykker eller taster.

Ja, det er dette det er bygget for. I arket «Nytt kort» hopper tabulatortasten fra spørsmålet til svaret, videre til kategoriene, notatene, feltet for et nytt fag og til slutt til de to lagringsknappene. Skift og tabulator går samme vei tilbake.

⌘Retur lagrer og starter straks neste kort. Fag og kategorier blir stående, alt annet tømmes, og skrivemerket står igjen i spørsmålet. ⇧⌘Retur lagrer og lukker arket.

En hel serie kan tastes inn slik, uten å røre skjermen eller styreflaten.

Via din private iCloud (CloudKit). Fag, kort og læringstilstander synkroniseres automatisk mellom Apple-enhetene dine som er logget på samme iCloud-konto.

Synkronisering er av som standard. Du slår den på én gang under Innstillinger → Lær → iCloud-synkronisering. Deretter overfører Qardbox endringer i bakgrunnen; endringer gjort uten nett hentes inn så snart det finnes en forbindelse.

Viktig: Qardbox sletter aldri noe via synkronisering. Det som ble fjernet på én enhet, beholdes på den andre til du sletter det der også.

Om dataene: dataene dine ligger utelukkende i en privat iCloud-database knyttet til din Apple-ID. Utvikleren har ingen tilgang. Innholdet i kortene dine – spørsmål, løsning, kategorier, notat og fagnavnet – er lagt opp som krypterte felter. Slår du på «Avansert databeskyttelse» under Apple-ID → iCloud, kan heller ikke Apple lese dem lenger. Vurderinger og læringstidspunkter forblir ukrypterte; av dem kan man lese at du har lært, ikke hva.

Ja, i innstillingene under «Lær» → «iCloud-synkronisering» via en bryter. Etterpå blir alt bare på denne enheten og forlater den ikke lenger. Omstillingen virker straks.

Ja. To kolonner er nok: spørsmål og løsning. Kategori, notat og fag kan komme i tillegg.

Som skilletegn gjenkjenner Qardbox semikolon, tabulator og komma, og kolonnenavnene finner den selv – på tysk som på engelsk. Filer helt uten topprad virker også; da regnes den første kolonnen som spørsmål og den andre som løsning.

Qardbox samarbeider ikke med noen annen app; gjenkjenningen skjer utelukkende via filformat og kolonneinnhold. Før importen ser du hvor mange kort som er nye, og hvor mange som alt var der.

I innstillingene under «Personvern» → «Lagre datakopi» oppretter du en fullstendig kopi. Via «Gjenopprett fra datakopi» spiller du den tilbake; Qardbox sikkerhetskopierer da automatisk den gjeldende tilstanden først.

Innstillinger → «Lær» → «Nullstill» fjerner læringstilstander og repetisjoner; selve kortene blir. Enkeltfag og enkeltkort sletter du direkte i Kort-fanen.

Ingen. Ingen analyse, ingen sporing, ingen reklame-identifikatorer, ingen egen server. Dataene dine ligger bare på enheten din og, om du vil, i din private iCloud. Detaljer finner du i personverntavlen under «Info».

Personvern og kvalitet.

En innebygd KI ville sendt tekster (læringsmaterialet ditt, notater, emner) til en ekstern tilbyder. Qardbox sender ingen data til servere, og slik skal det forbli.

Praktisk kommer en annen grunn til: KI-genererte kort er ofte for lange, for upresise eller innholdsmessig upålitelige, særlig ved spesialemner. Et godt kort har én enkelt presis tanke. Å formulere den betyr å ha forstått stoffet, og det er ingen dårlig forberedelse til læringen.

Et hjelpemiddel for rask masseimport.

I importområdet finner du en teknisk prompt du kan lime inn i en KI etter eget valg. Legg til emnet ditt, og KI-en leverer tilbake en ferdig CSV-fil i Qardbox-format som du kan importere direkte.

Qardbox selv sender ingenting til noen KI. Hvilken tjeneste du bruker, og hva som skjer med dataene dine der, bestemmer du.

iOS fører bok over dette. Slå på personvernrapporten for apper i iOS-innstillingene under «Personvern og sikkerhet». Etter noen dager ser du der for hver app hvilke data den bruker og hvilke adresser den har kontaktet.

Qardbox har ingen egen server. Det som dukker opp der, er Apple-tjenester.

Det er Apples iCloud. Oppføringen vises bare hvis du har slått på synkronisering; da legger Qardbox kortene dine i din private iCloud-database, slik at de er like på enhetene dine.

Uten synkronisering blir alt på enheten. Adressen tilhører Apple, og ingen andre enn du har tilgang til den databasen.

Også det er Apple. Adressen hører til App Store, og iOS kontakter den på vegne av appen, for eksempel for å sjekke om en vurderingsforespørsel kan vises.

Læringsdata følger ikke med. Verken kort eller statistikk forlater enheten din for det.

Fordi ingenting har skjedd. Rapporten registrerer bare det som faktisk finner sted. Den som lar synkroniseringen være av, ser ingenting der for Qardbox.

VoiceOver, Talekontroll, Bryterkontroll, stor skrift opp til høyeste trinn, mørk visning, høyere kontrast, redusert bevegelse og skille uten farge.

Ikke noe læringssteg går bare via en sveipebevegelse. På iPhone og iPad står det alltid en knapp eller en tast ved siden av; på Apple Watch, der det ikke er plass til knapper, bærer navngitte VoiceOver-handlinger samme oppgave.

Alt som gjelder hele enheten: VoiceOver, Bryterkontroll, Talekontroll, Assistert tilgang, Inverter farger.

Qardbox gjenkjenner disse tilstandene og retter seg etter dem, men kan ikke slå dem på selv. Det er med vilje: en app skal ikke vippe en systeminnstilling for deg.

Innstillinger, Tilgjengelighet. Der står seks områder, og hver rad sier hvem som leverer saken: Qardbox alltid, iOS akkurat nå, eller en bryter der.

Alle Qardbox-brytere er av fra fabrikken. Uten aktiv tilgjengelighetsfunksjon og uten satt bryter ser appen ut som alltid.

Fordi det ikke finnes noe grensesnitt for det, og det med god grunn. Tilgjengelighetsfunksjoner gjelder for hele enheten; en enkelt app får ikke slå dem av eller på.

Der noe bare går i iOS, viser Qardbox et informasjonssymbol og sier hvor innstillingen ligger.

En iOS-funksjon som reduserer hele enheten til noen få store betjeningselementer. Qardbox har med et eget, rolig grensesnitt for det: velg fag, les spørsmålet, avdekk svaret, vurder, ferdig.

Læringsframgangen din er den samme som i den vanlige appen.

Fordi det ikke finnes noen forretningsmodell som måtte finansieres. Qardbox er et personlig prosjekt, blitt til fordi jeg selv ville ha et skikkelig flashkort-verktøy. Det tjener ingenting, koster ingenting og skal forbli slik.

Ikke i det hele tatt. Ingen investorer, ingen abonnementer, ingen kjøp i appen, ingen reklame. Qardbox blir til på fritiden min. Det er ingen klage, bare det ærlige svaret.

Med en omtale i App Store, helst med egne ord. Uten ord teller bare et stjernetall, med ord kan noen som ikke kjenner Qardbox, vurdere om appen passer for dem.

Ellers: fortell om den. Qardbox har ingen markedsføring og intet reklamebudsjett. De som kjenner appen, har som regel fått den anbefalt av noen.

App Store vekter aktuelle anmeldelser sterkere. Gamle vurderinger mister synlighet med tiden. En ærlig anmeldelse med egne ord fra i dag er mer verdt enn en femstjerners vurdering fra to år tilbake.

Dessuten: den som leter etter appen, kan bedre vurdere ut fra en personlig erfaringsrapport om den gjør det den lover, enn ut fra et stumt stjernetall.